Det hadde vore gode grunnar til ikkje å skrive meir om Tine på ei stund, men når dei i slik grad legg opp til det sjølve, er det vanskeleg å la vera. Mengdevis av maktarrogante meieridirektørar står dagstøtt i kø for å lire av seg dumskap. Continue reading »
I det siste har eg lese inn ei lydbok for Valdres mållag, nemleg barneboki Pekka, elva og eventyret av vestreslidringen, bonden og den særs gode forfattaren Knut Hauge. I år er det 100 år sidan han vart fødd, og dermed er det Hauge-år. Mållaget vil laga ei gratis lydbok som nedlasting i høve jubileet, og eg har fått uppdraget å lesa inn.
Til det trengst utstyr. Eg har fått kjøpt inn eit betre lydkort, nemleg eit Edirol FA-101. 10 inn, 10 ut, firewire og 192kHz/24bit, nok knottar og knappar til at du kan styre det utan spesialprogramvare. Det beste er at det ikkje har støyproblem slik UA-25 har, og det verste var at eg brukte ei stund på å få det til å fungere med Linux: alt for mykje hakk og treigskap. Heldigvis finst det folk som gidd å sitja å laga gode løysingar til oss som skal laga musikk med Linux. Eg leitte ei stund, og etter at eg fann AV Linux, var det ikkje noko problem! Eg har lese inn alt saman i Ardour, gjennom ein Heil PR40 dynamisk mikrofon og lydkortet til ei berbar datamaskin.
Lydboki finn du på heimesidone til mållaget frå 31. mai, som er 100-årsdagen til Hauge. Lydbok som gratis nedlasting! Juhu! Sei gjerne kva du synest.
I desember i 2009 var eg med Tom Stockman og spelte inn musikkvideo på Harastølen i Luster. Sivelin Kjølstad og Lene S. Neverdal både filma og redigerte, og resultatet vart ganske artig! Du kan sjå det her: Tom Stockman: Uro. Redigert av Sivelin Kjølstad og Lene S. Neverdal.
I desse dagar skal Stortinget røyste over datalagringsdirektivet. Kanskje har det alt røysta, og kanskje har Arbeidarpartiet fått trumfa gjennom viljen sin: eitt direktiv til å styra deim, og i myrkret binda deim. Continue reading »
Helle slakteri er borte. Det er ille for mange både i og utanfor Valdres. Bøndene lid no, men om det ikkje blir drift att på slakteriet, trur eg krøteri kjem til å lide minst like ille.
Eg er kritisk til mangt. Eg trur ikkje samanslåing i utgangspunktet sparar pengar, eg er mistenksam mot langfrakt, og eg trur ikkje på blåruss. Eg har mangt vondt å seia både om mjølke- og kjøtsamvirket, men eg skal la det liggje akkurat no. Poenget denne gongen er at eg i utgangspunktet er ein trufast samvirkemann, og er heilt med på tanken om at samhald i næringi må til for å gje bøndene noko makt. Trass i dette har eg alltid vore glad for det har funnest eit lokalt slakteri i Valdres, same kor privat det var. Dei fleste veit at kjøtsamvirket fortener atskillige gule kort etter toskut pengebruk og einsidig marknadstenking, og at private ofte kan gjera langt betre nytte for seg. Helle har òg gjort mykje dumt, det er mellom anna difor dei går konkurs, men det er ikkje motsetnadene mellom privat og samvirke eg tenkjer på her.
Eg har berre aldri likt tanken på å sende krøter mile- og timevis i lortute, skumpute, murke og tronge krøterbilar. Dette gjeld krøterbilar i det heile, Nortura sine eller ei. Slikt er ikkje for folk, og ikkje for dyr heller. Eg veit at alle bønder er samde med meg når eg ynskjer både kyr og småkrøter eit godt liv, og dermed ein god ende på livet. Difor har det vore godt å ha eit slakteri i grannekommunen. Di kortare eit dyr må fraktast, di betre er det.
Eg er ingen fanatisk dyre-«vernar», og det er ingen høgtflygande filosofi bak desse tankane. For meg er det rett og slett redeleg at eit dyr som har tent oss godt, skal få ein god utgang. Det skulle i grunnen berre mangle. Me må greie fleire ting på ein gong: å få til ei verdig avliving, samstundes som me skal ha rein og helsesam mat frå dyret, og bonden skal få eit skikkeleg oppgjer for slaktet. Det er akkurat dette Helle slakteri har greidd, stort sett. At fleire bønder no er i ei kattepine fordi dei ikkje har fått oppgjeret sitt, er sjølvsagt ugreitt. Berre bankane no stiller opp snøgt.
Eg hadde vona at Nordfjord kjøtt var interesserte i å slakte i Øystre, men det blir det ingenting av. Me blir ståande utan lokalt slakteri. Eg synest ikkje det me då har å by krøteri er bra nok, sjølv om valdresslakt no køyrer til Gol i staden for Rudshøgda, slik det var tidlegare. Mest mogleg kortreist mat er eit pluss uansett, og stressa slakt smakar surt.
Ei god løysing er at bøndene tek til å slakte heime. I dag finst det gode mobilslakt-løysingar som Mattilsynet òg kan godta, både for stor- og småfe. Kreditorane til Helle vil truleg tapa mindre på å opprette eit nytt mobilslakt-selskap enn å berre leggje ned og selja ut, slik dei ser ut til å gjera. Greier me i tillegg å få lokalt kjøt frå dyr som fekk vera i trygge, kjende omgjevnader heilt til skotet fall, er me sikra betre suvl på alle måtar.
Det blir i alle fall ikkje god fårikål av å la slakteriet koke bort i kålen.
No har eg endeleg gjort ferdig innspelingi eg begynte på for um lag åtte månader sidan – det var liksom siste sjansen før me byggjer hus, og stakkars «vesle» Tascam 388 blir pakka ned for ei stund (han kjem nok på plass i nytt studio etterkvart, skal du sjå).
Eg skal fyrst be um orsaking til alle dykk som kan musikk og lyd. Slik går det når du bruker utstyr frå 1983, for lite tid og eit byttekott av eit rom. Då, utan vidare dikkedarar, skal de få musikken!
– Last ned (ogg-fil), (flac-fil)Instrument og utstyr
- Takaminen min
- Telecaster
- Langeleik
- Bodhrán
- Kinderegg med ris
- Stylophone
- Røyst
- Kawai-bassen eg overtok frå far min
- Upptaksutstyr: Studio projects B3, Really nice compressor, Tascam 388 kvarttoms åttespors upptakar og miksar, Edirol UA-25 lydkort.
- Effekt: Danelectro PB&J ekko (el plastico mucho cheapo)
- Akustisk tilpassa rom? Ja liksom.
Eg les at 2. nestleiar i Noregs bondelag, Brita Skallerud, kritiserer kronprinsparet for å ha lagt ned gardsdrifti på Skaugum. Då lurer eg på kven sitt ærend Skallerud går.
Skallerud nemner rett nok at nedleggingi seier mykje om kor vanskeleg det er å få lønsemd i norsk landbruk. Der er eg einig. Hovudargumentet hennar ser likevel ut til å vera at kronprinsparet burde prioritere matproduksjon, og at det burde gå an å få Skaugum, med stor mjølkekvote og nytt lausdriftfjøs, til å gå i pluss.
Eg for min del trur faktisk at Haakon, Mette-Marit og den no pensjonerte gardsstyraren Ola Aanonsen er dugande folk. Eg vil tru at dei har prøvd å få Skaugum til å løne seg, og at dei har skjønt at det ikkje går lenger. Eg er rimeleg trygg på at dei veit meir om drifti på Skaugum enn Brita Skallerud gjer. Ho på si side meiner kongefamilien som føregangsfigurar har eit spesielt ansvar for å syne at matproduksjon er ei viktig og grunnleggjande næring, og at dei bør halde fram gardsdrifti av den grunn. Dette må då tyde at Skallerud ynskjer at andre norske bønder skal gjera det same: Drive gardane sine sjølv om dei ikkje ber seg, syne samfunnsansvar, og produsere “det viktigste av alt, nemlig mat”.
Andre nestleiar i Noregs bondelag ser altso ut til å meine at bønder bør drive utan å vente overskot frå drifti. Litt på spissen kan me seia at dette knappast er nye tonar frå bondelaget. Kven sitt ærend går Skallerud når ho vil ha kronprinsparet til å produsere mat sjølv om det ikkje løner seg? Kanskje er det farleg for bondelaget å vedgå at dårleg lønsemd på kjempegarden Skaugum faktisk er eit katastrofalt signal for norsk landbruk i det heile? For viss ikkje prinsegarden løner seg, kva skal då løne seg? For meg ser det ut som Skallerud er redd for å dra merksemdi mot det som faktisk er problemet. Og problemet, godtfolk, er ikkje kronprinsparet, men norsk landbrukspolitikk. Samt til dømes Noregs bondelag si rolle i den politikken.
“Alle” veit at maten i Noreg er dyr. Politikarar, bondelaget og andre skuldar på einannan. Fakta er at nordmenn bruker under 12 prosent av inntekti si på mat, og at alle andre land rundt oss bruker meir. Ingen vågar seia at maten er for billeg, at matkjedone og grossistane tener for mykje, og bøndene for lite. Eg trur lønsemdi i landbruket er dårleg mellom anna fordi Stortinget vil ha det slik. Dette er politikk fleire storting og regjeringar har gange inn for (og Sp i regjering hjelper lite). Svaret mitt blir difor at Brita Skallerud går regjeringi sitt ærend, og ikkje bøndene sitt. Det er ikkje bra av ei som er sett til å representere bøndene.
Kjære Brita Skallerud: Sidan landbruksbyråkratiet aukar i takt med at landbruket minkar, har dei sikkert bruk for deg i Landbruks- og matdepartementet. Lukke til.
Det er godt mogleg Monsanto berre driv med lovlege aktivitetar, men det tyder ikkje at det dei driv med er rett. Dei stryper landbruk i India og andre stader, og tek patent på planter og dyr. Dei prøver å patentere liv. Monsanto må døy.
Er du aktuell rektor? Søk, søk. Les meir i Sogn avis!
Januar er over for i år. Eit minne frå Jølstravatnet januar 2010, i form av ein haiku:
Skeisor på føtom / Slett sterk blank glatt kald vid is / Stål skrapar stødig
Takk, januar og Jølstravatnet!